Om buddhismen

Buddhismen er et samlebegrep på alle de forskjellige tradisjoner som strekker seg tilbake til den historiske Siddhatta Gotama Buddha som levde og virket i India for ca 2550 år siden.

Legenden forteller at prinsen Siddhatta Gotama vokste opp i overflod og luksus, men da han fikk øynene opp for menneskenes lidelser forlot han palasset i en alder av 29 år for å forsøke å finne en vei ut av lidelsene. Først oppsøkte han datidens lærere og øvet seg i forskjellige typer yoga. Han ble etter hvert så dyktig at hans lærere tilbød ham å drive skolene videre på lik linje med dem selv, men da han fortsatt ikke hadde funnet noen vei ut av lidelsene forlot han sine lærere og fortsatte sin søken videre. Senere forsøkte han flere asketiske disipliner der han sultet og utsatte seg selv for ekstremt smertefulle opplevelser. Ingen av disse metodene ga ham svarene han lette etter, og det var først etter at han hadde tatt til seg mat og sluttet å plage seg selv at han klarte å samle sinnet i dyp meditasjon og nå oppvåkningen i en alder av 35 år. Etter dette gjennombruddet fikk han tittelen Buddha, som betyr den våkne. Han karakteriserte derfor den edle åttedelte veien som middelveien, et praktisk levesett der man finner en balanse mellom den ekstreme askesen (selvplageri) og den ekstreme hedonismen (sansenytelser). Middelveien, eller den edle åttedelte veien, definerte han som rett syn, rett tanke, rett tale, rett handling, rett levevei, rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon.

Den edle åttedelte veien blir også kalt for den fjerde edle sannhet, sannheten om veien til å gjøre slutt på det som gjør vondt (magga). Og med den første edle sannhet, som er sannheten om det som gjør vondt (dukkha), den andre edle sannhet, som er sannheten om hvordan det som gjør vondt oppstår (samudaya), og den tredje edle sannhet, som er sannheten om hvordan det som gjør vondt tar slutt (nirodha), finner vi selve kjernen i Buddhas lære og som omtrent hele hans undervisning og 45 år lange virke som oppvåknet lærer dreide seg rundt, fram til han døde 80 år gammel.

I buddhismen er det vanlig å ta det som tradisjonelt omtales som «tilflukt i De tre juveler». «De tre juveler» er et symbol for Buddha (den våkne), Dhamma (læren eller sannheten) og Sangha (samfunnet med munker og nonner, og i utvidet forstand alle buddhister).

Det er også verdt å merke seg at ordet «tilflukt» i buddhismen ikke skal oppfattes som «å gjemme seg» eller «å slippe unna»; ordet henspiller på «å komme hjem», «søke helbred» eller til og med «ta som ideal». Noen oversetter det også som «å ta en sikker retning». Dette har ofte blitt misforstått i vesten og har fått noen til å konkludere med at buddhismen er «en religion for dem som stikker hodet i sanden». De fleste buddhister vil hevde det motsatte.

Etisk atferd (sila) bygger på altomfattende kjærlighet til alt som lever, og dyp medfølelse med alle levende vesener. Det er dette som danner selve fundamentet for Buddhas lære. For mange buddhister rundt om i verden innebærer dette å påta seg de fem treningsreglene som lyder som følger:

1. Jeg påtar meg treningen i å avstå fra å drepe (skade) levende vesener.

2. Jeg påtar meg treningen i å avstå fra å ta det som ikke er gitt.

3. Jeg påtar meg treningen i å avstå fra seksuelt misbruk.

4. Jeg påtar meg treningen i å avstå fra urett tale.

5. Jeg påtar meg treningen i å avstå fra å bli beruset.

Dette er altså ingen forbud eller påbud som en påtvinges av andre, men et løfte man gir seg selv, i kjærlighet til en selv og andre. Det er heller ingen syndsbegreper bundet til det å bryte noen av reglene, men brudd på reglene vil derimot få uønskede konsekvenser for en selv siden det er umulig å unnslippe ens kamma, eller effektene forårsaket av tidligere ord, tanker og handlinger, på både godt og vondt.

Buddhismen har utviklet seg til stort antall av forskjellige retninger som i dag kan kategoriseres i tre hovedgrener: Vayrajana (Diamantveien), Mahayana (Den store vogna) og Theravada (De eldres lære).