Om meditasjon
Buddha sa:
Det finnes to slags sykdom, munker. Hvilke? Det er sykdom i kroppen og sykdom i sinnet. Noen er så heldige å slippe sykdom i kroppen et år eller to, ja, enkelte unngår det hele livet. Men det er svært få som unngår sykdom i sinnet så mye som et eneste øyeblikk, munker, unntatt de som er fri fra mentale forurensninger (dvs. unntatt arahanter).
Buddhas lære, og da spesielt "meditasjonsmetodene" hans, tar sikte på å gjøre sinnet fullkomment sunt, likevektig og rolig.
Ordet "meditasjon" er egentlig en meget dårlig erstatning for originalordet bhavana, som betyr "å få noe til å vokse fram", eller "utviklingsarbeid", dvs. mental vekst eller mental utvikling. Den buddhistiske bhavana må kunne sies å være åndskultur i ordets egentlige betydning. Den tar sikte på å rense sinnet for grums og forstyrrelser, som f. eks. begjær, hat, motvilje, sløvhet, uro, bekymringer og forvirring, og heller dyrke fram egenskaper som konsentrasjon, oppmerksomhet, forstand, vilje, energi, evnen til å foreta analyser, tillit, glede, sinnsro, og det hele fører fram til oppnåelsen av den høyeste visdom som ser tingenes natur som den er, og når fram til den endelige sannhet, til nibbana.
Men selv om vi ser bort fra dette, så gir øvelsene i meditasjon også andre direkte resultater. De gir bedre helse, gir god avslapning, hjelper deg til å sove bedre, og gjør deg mer effektiv i dagliglivet. De gir deg større indre ro. Hvis du kommer i situasjoner der du føler deg nervøs eller urolig, kan du praktisere meditasjonsøvelsene et par minutter, og du vil se at du straks slapper av og får ro i sinnet. Du kjenner det som om du nettopp skulle våknet etter en god søvn.
Den viktigste talen Buddha noensinne holdt om mentalt utviklingsarbeid ("meditasjon") blir kalt Satipatthanasutta, "Teksten om oppmerksomhetens hovedområder" (Digha Nikaya nr. 22, eller Majjhima Nikaya nr. 10) Denne teksten er fra gammelt av så høytverdsatt at den blir resitert jevnlig ikke bare i buddhistklostre, men også i buddhistiske hjem, mens familiens medlemmer sitter andektig og lytter. Det hender også ofte at munker resiterer denne teksten ved et dødsleie, slik at den døendes siste tanker skal bli renset.
Den "meditasjonsmetoden" som denne teksten viser, er ikke livsfjern og den krever ikke at man trekker seg tilbake fra de daglige gjøremål. Tvert imot, den henger nøye sammen med alt vi tenker og gjør hvert eneste øyeblikk, - med våre sorger og gleder, med alt vi er opptatt av på det intellektuelle og det etiske plan.
Teksten består av fire deler. Den første delen handler om kroppen (kaya) vår, den andre om primærfølelsene (vedana), den tredje om tanker eller sinnstilstander (citta) og den fjerde om forskjellige fenomener av etisk og intellektuell karakter (dhamma).
Det er viktig å være klar over at det gjelder, er å være oppmerksom (sati) og observere (anupassana) det som foregår, uansett hvilket emne man "mediterer" over.
Buddhadhamma-foreningen arrangerer jevnlig meditasjonssamlinger med Satipatthanasutta som utgangspunkt for meditasjonen, hvor vi gjør både gående og sittende meditasjon ledet av erfarne instruktører. Etter meditasjonen tar vi oss gjerne tid til litt hyggelig sosialt samvær med litt prat og en kopp te, og vi oppfordrer alle interesserte til å komme innom.